Høytrykksstøpemaskiner dukket opp på begynnelsen av 1950-tallet, karakterisert ved et komprimeringstrykk på sandformens overflate som oversteg 0,7 MPa.
Målet med høytrykksstøpemetoden er å produsere former med jevn, høy komprimering. Sammenlignet med komprimering med middels eller lavt trykk (omtrent 0,4 MPa), øker høytrykkskomprimering det spesifikke trykket til over 0,7 MPa, noe som forbedrer formens hardhet, kompakthet og styrke betydelig, samtidig som det resulterer i støpegods med større dimensjonsnøyaktighet og overlegen overflatefinish.
Komprimeringshodene til disse maskinene kommer i forskjellige konfigurasjoner - for eksempel flate, konturerte og flerhodede design - med høytrykks flerhodeformemaskinen som er den mest brukte.
Teknologiske fremskritt har ført til utviklingen av høytrykks støpemaskiner med flere hoder skreddersydd for spesifikke bruksområder, for eksempel modeller med to stasjoner eller trippelstasjoner designet for liten til middels batchproduksjon av spesifikke komponenter som kjøretøyaksler og stempelringer.
